Tonje Iversen

Nylig oppfordret Det hvite hus’ pressesekretær, Karoline Leavitt, folk til å velge GB news heller enn BBC. På X skrev hun at BBC Nyheter dør fordi de er «anti-Trump fake news».  

– Alle bør se på GB News, var hennes klare oppfordring. 

Uttalelsen kom etter at det ble reist kritikk om at en tale fra Trump ble redigert på en misvisende måte i en BBC Panorama dokumentar. 

Statskanalen skal være uavhengig, etterstrebe objektivitet og formidle fakta. Den skal være den rolige, troverdige stemmen som balanserer ut støy fra britiske tabloider som hyller meninger, sjokkerende overskrifter og er åpenbart partisk. 

Men nå blir BBC beskyldt for å nettopp ta side. 

BBC har nå også blitt et av flere nyhetsmedier som Donald Trump har truet med å saksøke. 

Det at BBC-sjefen, Tim Davie, og nyhetssjefen, Deborah Turness, erklærte at de tok ansvar og trakk seg, har ikke fått kritikken mot kanalen til å stilne. 

– BBC har vært institusjonelt partisk i flere tiår. Erklærte parlamentsmedlem og leder for det høyrepopulistiske partiet, Reform UK, Nigel Farage. 

Han mener det må store endringer til for at kanalen i det hele tatt skal overleve.

De konservative mener kanalen må reddes fra seg selv, mens Liberal Demokratene har vært tydelig i sitt forsvar av BBC. 

«Vi må stå opp for en fri presse, ytringsfrihet og et sterkt, uavhengig BBC, for å hindre at Trumps Amerika blir Farages Storbritannia», sa partiets leder, Ed Davy. 

Nye TV-kanaler 

Britiske kringkastere har stort sett vært en motpol til tabloidene, som har tatt tydelig side i politiske saker. 

Men i 2021 kom en ny aktør på banen, TV-kanalen GB News. I månedene før kanalen gikk på lufta, annonserte den kjente BBC-profilen, Andrew Neil, at han hoppet over. Og han var ikke den eneste, GB News hentet fra både BBC, Sky News og en rekke andre medier. 

GB news, som står for Great Britain News, har promotert seg selv som folkets kanal som fremmer sunn fornuft og er patriotisk. Kanalen har også politikere som programledere, deriblant Nigel Farage. 

På kanalens nettside beskrives programmet Farage slik: «Nigel Farage holder ikke igjen i sitt prime-time program på GB-News. Hør hans meninger og del dine egne i en actionfylt time med diskusjon og debatt». 

Men en som ikke lengre er å se på kanalen er den gamle BBC journalisten, Andrew Neil. Bare noen måneder etter at den erfarne journalisten hadde startet i kanalen sluttet han. Siden har han beskrevet valget om å lede kanalen som den «største feilen» i hans karriere, og sammenlignet GB News med amerikanske Fox News. I ettertid har tidligere ansatte i GB News, snakket ut om kanalens fokus på meninger på bekostning av harde nyheter. 

Medienes vaktbikkje i Storbritannia, Ofcom, har undersøkt GB News flere ganger for mulige brudd på regler for upartiskhet og har uttrykt bekymring for kanalens prioritering av meningsdrevet innhold i stedet for nyhetsrapportering.

Usensurerte meninger  

I 2021 ble mediepersonligheten, Piers Morgan, tvunget til å si opp jobben i ITV og Good Morning Britain. Årsaken var at han på direktesendt TV påstod at hertuginnen av Sussex, Meghan Markle, løy om sin mentale helse og selvmordstanker i et intervju med Oprah Winfrey. 

«Jeg tror ikke på et ord av det hun sier» insisterte han i beste sendetid.  

Morgans uttalelser førte til over femti tusen klager til Ofcom. Men til tross for kraftige reaksjoner, nektet Piers Morgan å be om unnskyldning, og i 2022 dukket han opp på den nye TV-kanalen, Talk TV, med sitt eget program, Uncensored. I hans sendeflate skulle nemlig ingen meninger sensureres. 

Dette skulle være et program hvor Morgan ikke bare fikk tillatelse, men frie tøyler til å mene noe om alt som skjedde. Et program med ganske høyt volum, hvor Morgan kunne krangle med og kjefte på gjester på direktesendt tv. 

Et nytt program, på en ny kanal, hvor meninger i seg selv var poenget.  

Talk TV, som deler eier med tabloidavisen The Sun, er en av Storbritannias nye meningsbærende kanaler og dukket opp like etter at GB News ble lansert året før. Her er profildrevet formidling av meninger trekkplasteret. Det er utenkelig å se for seg det samme på BBC, Sky News eller ITV. 

Men i kampen om oppmerksomhet kan det se ut som om sterke meninger og mediepersonligheter er mer aktuell enn noensinne. 

Nettopp derfor er det mange som peker på at nyhetsformidlere som BBC er en viktig stemme i et polarisert medielandskap. 

BBC i en ny mediehverdag 

BBC er over 100 år gammel, men får hard konkurranse fra andre kanaler, Netflix og YouTube. 

I underhuset pekte kulturminister Lisa Nandy på viktigheten av BBC i en tid hvor linjene blir farlig uklare mellom fakta og meninger, nyheter og polemikk.

– De i underhuset, fra både venstre og høyre, som angriper BBC for å ikke uttrykke synspunkter de er enige i, bør vurdere hva som står på spill.

Strengere krav

BBC er i en unik posisjon og finansieres av skattebetalerne, derfor er kravene til BBC langt strengere enn til andre TV-kanaler. Nettopp derfor beskrives skandalene som en eksistensiell krise for kanalen. 

I en ny meningsmåling fra YouGov mener halvparten av de spurte at BBC er partisk, likevel er de er ikke enige om hvordan.

Mens 31 % mener BBC er partisk til fordel for venstreorienterte synspunkter, mener 19 % at de er partiske til fordel for høyreorienterte synspunkter.

Samtidig viser flere målinger at godt over 50% mener tv-lisensen ikke gir god verdi for pengene. 

Nå skal deres charter opp til vurdering igjen, og det kan være snakk om å se på andre måter kanalen kan finansieres på.

Kampen mot desinformasjon 

BBC har lenge hatt et rykte som en av verdens mest pålitelige nyhetskilder. De er kanalen som heller venter med å gå i Breaking slik at de er sikker på at nyheten de kommer med er sann. Det viktigste er ikke å være først ute, men å være den kilden som er så pålitelig at dersom BBC melder det, er det definitivt sant.

I en promo for kanalen hører vi den kjente BBC journalisten, Clive Myrie, snakke direkte til dem som sprer desinformasjon. 

«Jo mer du prøver å overdøve virkeligheten, desto hardere vil vi jobbe for å fastslå fakta.» 

Men klippingen av Trumps tale har fått folk til å anklage BBC for å spre nettopp det de kjemper i mot. 

Det er heller ikke bare dokumentaren det handler om. I det mye omtalte notatet lekket til The Telegraph går det også fram at bekymringer om bias i BBC ble ignorert. Michael Prescott, en tidligere uavhengig rådgiver til kringkasterens komite for redaksjonelle standarder, tok opp bekymringer rundt BBC Arabics dekning av Gaza og kritiserte BBCs dekning av transpersoners rettigheter som han hevdet var ensidig. 

Internt i BBC er det sinne over Trump-redigeringen. Samtidig er det røster, både i media og i underhuset, som karakteriserer stormen mot kanalen som et politisk motivert angrep på BBC fra dem som ikke vil kanalen vell.

Da Tim Davie talte til ansatte i BBC etter å ha annonsert sin avgang, sa han at det var vanskelige tider for BBC, men «Vi skal komme oss gjennom det … vi skal blomstre.»