Tonje Iversen

Da den britiske statsministeren kalte inn til pressekonferanse mandag morgen, var det flere som snakket om at Starmers Love Actually øyeblikk kanskje ville komme. I filmen fra 2003 tar en britisk statsminister et oppgjør med en amerikansk presidents bøllete oppførsel. 

I stedet var det en alvorstynget Keir Starmer som sa at han var fast bestemt på å finne en «pragmatisk, fornuftig og bærekraftig» vei gjennom Grønland-krisen. Han foretrekker innestemme eller «rolig diskusjon» med den amerikanske presidenten.

Starmer møtte så opp i parlamentet hvor han understrekte at han «ikke ville gi etter, Storbritannia ville ikke gi etter» for trusler om toll. 

Toll som fremstår mer som sanksjoner for dem som ikke støtter Trumps Grønland-ambisjoner. Likevel, var det ingen planer om mottiltak fra britene.

Handelsbazookaen 

Men tålmodigheten ser ut til å renne ut hos flere europeiske ledere. I ett år har det å reise til Det hvite hus for å rose Trump sett ut til å være det europeiske ledere anså som den beste strategien for å unngå toll og konflikt, men det stadig flere påpeker er at det ikke virker. Derfor, for første gang, tok EU ut sitt store våpen, den såkalte handelsbazookaen. De vurderte altså gjengjeldelsestoll og det å blokkere tilgangen til sitt store, lukrative marked. 

Det er mange som tror at nettopp det bidro til å få Trump til snu og ikke bare «en magisk løsning» fra NATOs Mark Rutte. I tillegg til økt diplomatisk press og at flere europeiske ledere sa «nei» til å bli med i Trumps Board of Peace. 

Til tross for lettelse i Davos etter at Trump annonserte at det likevel ikke ble noe toll, ei heller at han vil ta Grønland med makt, er det de som mener at noe er fundamentalt ødelagt i den transatlantiske relasjonen. Så ødelagt at det er vanskelig å se for seg hvordan ting noensinne kan bli «vanlig» igjen. 

Etterlyser ny tilnærming 

Liberaldemokratene er det tredje største partiet i underhuset og har ofte etterlyst en annen taktikk ovenfor Trump. Partiets leder, Ed Davey, beskriver Trump som en bølle som oppfører seg som en internasjonal gangster. «Den eneste måten å håndtere mobbere på, er å stå opp mot dem», sier han. Men det er åpenbart lettere å bruke harde ord når man er i opposisjon. 

Keir Starmers taktikk har hele tiden vært å trå forsiktig. Det er tydelig at den britiske regjeringen ikke vil irritere Trump. Starmer har nå og da blitt kalt for «Trump-hviskeren». En statsleder som vet hvordan han skal håndtere Trump og derfor har en viss innflytelse. 

Det vises til at Storbritannia, tross alt, fikk den første handelsavtalen under Trump og at britene fikk mindre toll enn EU. 

Starmer har brukt mye tid på å pleie forholdet til Trump. Da han møtte presidenten i Det hvite hus i fjor etter valget, var han snar med å invitere han til et ekstravagant statsbesøk med kongelig pomp og prakt. 

Men det blir vanskeligere og vanskeligere for Starmer å hviske. 

En ny tone

I går kom et nytt stikk fra Trump. Presidenten hevdet at NATO-alliertes tropper holdt seg unna frontlinjen i Afghanistan, noe som virkelig har opprørt mange briter. Ikke minst dem som mistet kjære der eller soldater som kom hjem med store skader og traumer.  

457 britiske soldater døde i kamp i Afghanistan.

Starmer har svart med å komme med sin, så langt, kraftigste irettesettelse av Trump , «fornærmende og frastøtende», sa han om Trump sin uttalelse.

Reaksjonene har vært sterke på kryss og tvers av det politiske spekteret. Det er bred enighet om at det Trump sa var galt.

Forholdet mellom Storbritannia og USA blir ofte omtalt med varme som «the special relationship». Mange har lenge stilt spørsmål ved om det fortsatt er det. 

En ny verden

Men det var den canadiske statsministeren, Mark Carney, som leverte talen som har blitt omtalt som modig og som et tydelig oppgjør med etablerte maktstrukturer. I Davos advarte han om at vi er «midt i et brudd, ikke en overgang». Videre sa han at «det er en sterk tendens til at land tilpasser seg for å komme overens, imøtekommer krav, unngår problemer og håper at ettergivenhet vil gi trygghet». 

– Vel, det vil ikke det, slo Carney fast. 

Uten å nevne Trump var det åpenbart hvem og hva han snakket om. Talen fikk stående applaus. 

Trump trakk etterpå invitasjonen til Carney om å sitte i hans «Board of Peace». 

 Berg-og-dalbanediplomati 

Det er en underdrivelse å kalle Trump ukonvensjonell. Han har rett og slett kastet ut den diplomatiske skikk og bruk boka. Vi hører ofte at Trump skal man ikke ta bokstavelig, at han bruker harde forhandlingstaktikker i sitt diplomati og at man heller må se på hva han faktisk gjør. 

Men Starmer som hadde håpet på å fokusere på levekårskrisen hjemme, har til stadighet måtte skifte fokus til diplomati og geopolitikk. 

Nå øker også presset på Starmer om å være tøffere i sin håndtering av Trump. I følge britiske medier har også stemmer i hans eget parti uttrykt bekymring. Til BBC sier et parlamentsmedlem at det blir stadig vanskeligere å holde hodet høyt når man driver valgkamp. 

Mange hevder Europa endelig fant stemmen sin i Davos. Denne uken har vi også sett en langt mer direkte statsminister som åpent kritiserer Trump.

Men det er også dem som mener at Starmer ikke bør skifte taktikk, at han kan være direkte med Trump på tomannshånd, men ikke offentlig, at britene ikke har råd til en offentlig rift. Andre mener det koster for mye å gå på eggeskall. 

Denne teksten ble først publisert på nettstedet britiskpolitikk.no