Hvordan kommer Storbritannias skilsmisse med EU til å se ut? Hva står på spill, hva er regjeringens prioriteringer og hva er mulig? 

Dette er spørsmålene mange stiller, ikke minst politikerne selv. Nå har opposisjonen utarbeidet 170 spørsmål de ønsker svar på før utgangen av mars og tidsfristen regjeringen har satt for å iverksette artikkel 50 av Lisboa-traktaten (og dermed starte prosessen med å forlate unionen).

Myk eller hard Brexit

Flere topp-politikere har tatt til ordet for at parlamentet bør stemme over regjeringens Brexit-plan. Argumentet er at folket stemte for at Storbritannia skulle ut av unionen, men ikke hvordan og hvilken type Brexit de vil ha. Altså skal den være myk, fortsatt være en del av det europeiske fellesmarkedet i mot en viss grad av fri flyt over grensene. Eller den harde veien, med full kontroll over grensene med den konsekvens at man får mindre tilgang til det europeiske fellesmarkedet.

Norge har blitt trekt fram som et eksempel på hvordan en myk-Brexit kan se ut. Statsminister, Theresa May, sier hun ikke ønsker å adoptere verken en norsk eller sveitsisk modell, men vil ha en egen britisk modell. Men det kan se ut til at det går mot en hard Brexit dersom May holder ord om at hun ikke vil ha noe kompromiss rundt immigrasjon. Ingenting er foreløpig klart og opposisjonsleder, Jeremy Corbyn, beskylder regjeringen for å gå mot en kaotisk Brexit. Frustrasjonen er stor blant mange bedrifter og EU-borgere som har vanskelig for å planlegge fremtiden i et uvisst post-Brexit Storbritannia.

Pundet stuper

Hver gang statsminister, Theresa May eller Brexit-minister, David Davis, snakker om Brexit faller pundet. Den store usikkerheten er dårlig nytt for markedet. Man vet ennå svært lite om hvordan Brexit kommer til å se ut. May gjentar stort sett at “Brexit betyr Brexit og vi skal gjøre en suksess av det”, men veien til suksess er foreløpig langt fra kjent.