I Brussel skal en topp-politiker og lederkandidat i UKIP nylig ha havnet i slåsskamp med en kollega fra samme parti. I Labour er det ennå murring på benkene i parlamentet og stor misnøye med partiets leder, Jeremy Corbyn. I regjeringens sjefsstol sitter en dame som ikke er blitt valgt av folket. I Skottland har nasjonalistpartiets (SNP) leder gått til krig mot både statsministeren og for så vidt resten av UK, da hun annonserte at hun ønsker et nytt referendum om skotsk uavhengighet, dersom det går mot en hard Brexit, noe mye tyder på.

Det er kaos, det er bråk og det er krangel, også utenfor den britiske øya. Utenriksminister, Boris Johnson, har hisset på seg Putin og Russland ved å be folk demonstrere mot Russlands krigføring i Syria utenfor Russlands ambassade i London.

Det har alltid vært bråk i politikken, men så uoversiktlig og uviss som fremtiden nå er for en av verdens største økonomier, frykter mange for fremtiden. Men la oss begynne i fortiden og i nord i 2014.

Skottland ville trolig ha stemt ganske annerledes under folkeavstemningen for knapt to år siden, dersom de hadde sett Brexit komme. EU var et av hovedargumentene for å fortsatt være en del av Great Britain. Nå er mange forbanna og vil stemme på nytt. De vil ut av det eldgamle forholdet, som for mange har gått ut på dato, og beholde ekteskapet med EU. Scottish National Party, SNP, skal sende et forslag om en ny folkeavstemming ut på høring. Skottland stemte, tross alt og i motsetning til England og Wales, mot å gå ut av unionen med EU.

Lederbråket 

Kort tid etter at Labour og grasrota, nok en gang, valgte Jeremy Corbyn til leder, må UKIP velge ny leder. Diane James trakk seg etter bare 18 dager etter å ha tatt over for populære, Nigel Farage, dermed meldte blant annet, Steven Woolfe, seg til lederkandidaturet. Det etter å ha flørtet heftig med ideen om å gå over til de konservative. Den flørten skal være noe av bakgrunnen til at en partifelle havnet i håndgemeng med Woolfe som endte opp på sykehus.

Mens SNP har funnet en god grunn for å vinne sin viktigste sak, uavhengighet fra Storbritannia, har UKIP allerede vunnet sin, uavhengighet fra EU. Det at partiet mangler en felles stor kampsak nå, har gjort at partiet har blitt ytterligere splittet.

Samtidig møter de konservatives leder og statsminister, Theresa May, motstand fra flere av sine egne. Mange av hennes partifeller ønsker seg nemlig en såkalt myk Brexit, og fortsatt være en del av det europeiske fellesmarkedet i bytte mot en viss grad av fri flyt over grensene. Men May har flagget at hun vil være hard på immigrasjon. Det er en nokså kompromissløs statsminister vi har fått se så langt. Mange er redde for fremtiden, også de konservative. Flere på benkene bak statsministeren i underhuset har sagt klart fra at de ønsker å samarbeide med Labour om det de mener er i landets beste interesse, nemlig en myk Brexit.

Lite er sikkert 

Om Labour i det hele tatt klarer å samarbeide skikkelig under leder, Jeremy Corbyn, gjenstår å se. Som statsminister Theresa May sa til opposisjonen da hun ble kritisert for regjeringens håndtering av Brexit, «Vi ga folket et valg.. Jeg trodde Labour-politikere hadde lært. Du kan stille det samme spørsmålet om igjen, men du vil fortsatt få svaret du ikke vil ha». To ting er sikkert, det blir ikke noe nytt EU-referendum og Jeremy Corbyn sitter trygt inntil videre, uansett hvor fortvilte hans kollegaer er over lederens gjentatte brakseier med god hjelp fra grasrota.

Hvordan Storbritannia ser ut post Brexit er ikke lett å si. Det er røster som snakker om parlamentsvalg allerede i 2017. Mye ryddigere ser det uansett ikke ut til å bli med det første.