Storbritannia og USA deler språk, mye kultur og historie. Amerikanske presidenter har hatt nære og gode forhold til britiske statsministere opp gjennom årene. Margareth Thatcher kalte Ronald Reagan for den nest mest viktige mannen i hennes liv, en solid andre plass etter hennes ektemann. Men det er lite sannsynlig at Theresa May vil si det samme om Donald Trump.

Likevel Theresa May kan få en bedre start med Trump enn mange andre statsledere. For det første har ikke May snakket stygt om Trump.  Det har derimot utenriksminister, Boris Johnson. Johnson uttrykte genuin bekymring for at Trump skulle vinne og gjorde narr av han da han var borgermester i London. Men i dag twitret Johnson sin gratulasjon til Trump og sa at han hadde en lidenskapelig tro på forholdet mellom de to landene og det viktige samarbeidet.

Theresa May, som har unngått å si noe om de to presidentkandidatene, sa i dag om forholdet til USA: “enduring and special relationship” og  “would remain close partners on trade, security and defence”.

Forholdet mellom to verdensmakter

Hvordan forholdet blir mellom to av verdens største økonomier og største militærmakter er uvisst, men noe positivitet skimter man når det gjelder handel i kjølvannet av Trumps seier. Trump har støttet Brexit og sagt at han gjerne vil forhandle med Storbritannia og har, i motsetning til Obama, sagt at Storbritannia heller vil stille fremst enn bakerst i køen som følge av Brexit.

Når det gjelder den generelle utenrikspolitikken har Trump vært fryktet mer i Storbritannia enn Hillary Clinton, særlig fordi Trump i motsetning til Clinton representerer noe nytt og uforutsigbart. Clinton ville kanskje hatt en litt hardere tilnærming til Putin og Russland enn Obama hadde, men det er fortsatt i samme retning. Trump har langt på vei uttrykt beundring for Putin og har gitt uttrykk for en annen tilnærming og poltikk til NATO og USAs rolle innen alliansen.

Det er ingen tvil om at forholdet mellom Storbritannia og USA er svært viktig og har hatt stor historisk betydning, blant annet har det meget gode og nære forholdet mellom Tony Blair og George W. Bush fått skylden for britenes sentrale rolle i Irak krigen.

Det ser uansett ut som vi står ovenfor en ny og annerledes verden med nye allianser og vennskap. Valgene i Frankrike og Tyskland i 2017 vil muligens også preges av anti-establishment, i så måte kan endringene på sikt bli radikale.