2017 må bli året hvor snakk blir handling. Året politikerne må vise at de tar demokratiet og folkeviljen på alvor. 2016 var populistenes år. Nå forventer velgerne at både Brexit og Trump leverer. Flere har allerede lovet opprør dersom ikke valgløfter blir en realitet.  

Det store spørsmålet er om valgene tatt i 2016 skaper en slags ny verdensorden. Slik Nordpolen har krevd julenissen har USA krevd rollen som hele verdens moralske vokter. Og mange av de internasjonale konfliktene USA har deltatt i har blitt begrunnet nettopp med moral og et ønske om at andre også skal få smake den samme friheten og demokratiet som USA har.

USA har alltid plassert seg selv øverst på den moralske pyramiden, man kan snakke om et slags moralsk hegemoni. Selvsagt har mange statsledere ikke vært begeistret for USA, men staten har på sett og vis alltid klart å overbevise sitt eget folk om at det i hvert fall ikke er noe bedre andre steder.

Men hva nå, med Mr Trump i det hvite hus? En mann som har ytret både sexistiske, rasistiske og udemokratiske verdier. Mange var flau da George W. Bush ble president for andre gang, mest fordi han virket dum. Trump har derimot blitt sammenlignet med gale diktatorer. Det er skummelt. Han er også mannen flere statsledere og topp-politikere har kritisert, og snakket stygt om. Flere som nå er tvunget til å forholde seg til han.

Bla, bla, bla….

Trump har i hvert fall vært tydelig og svart nokså brutalt på spørsmål fra journalister. En slik tydelig strategi har ikke statsminister, Theresa May, adoptert. Det hersker fortsatt full forvirring om statsministeren i det hele tatt vet eller har bestemt seg for hvilken vei hun vil gå i Brexit forhandlingene.

Det som er helt sikkert er at May må si mer enn “Brexit means Brexit”,  og “vi skal gjøre vår exit til en suksess”. Folk forventer konkrete svar og så langt har May holdt kortene vel tett til brystet. Det er mye, tilsynelatende, “tomme ord” og lite action. Og med en høyesterettsdom ventende om bare få dager kan Mays Brexit forhandlinger få seg en heftig utsettelse dersom artikkel 50 må gjennom både parlamentet og House of Lords.

 -10 år! Sa Storbritannias EU-diplomat om hvor lang tid forhandlingene med EU kom til å ta. I forrige uke tok samme mann hatten sin og gikk.

I følge Politico skal den omstridte opposisjonslederen, Jeremy Corbyn, ta sikte på å adoptere Trump sin aggressive medietilnærming. Hvis det er tilfelle har han i så fall ikke lyktes da det til stadighet hersker forvirring rundt Corbyns tilnærming og er behov for klargjøring rundt partiets ståsted. Vinglete sier kritikere.

Brutal Exit

Brexit kan vise seg og verken bli hard eller myk, men heller brutal. Europeiske ledere er ikke interessert i at resten av Europa skal følge britene, og mulighetene til å gjøre Storbritannia til et eksempel til skrekk og advarsel kan bli fristende. Med flere valg bankende på døren i både Frankrike, Tyskland og Nederland, hvor også høyrepopulismen er i frammasj, er mange i Europas etablerte politikerelite nervøse.

Aldri si aldri

Etter valgkampens store skandale, et lydopptak hvor Trump snakket i vulgære ordlag om kvinner, var mange skråsikker på at Trump aldri kom til å bli president. Amerikanerne var for moralske, det var bare de mest ekstreme som ville ønske seg en mur mot Mexico, bare de drøyeste som ville våge å stemme på en mann Ku Klux klan støttet.

Amerikanerne er rasende på hverandre, på samme måte som britene var og fortsatt er etter Brexit-stemmen. Om det nye året har flere spådd et katastrofeår, langt verre enn det de mener 2016 var. Høyreekstremister har lovet opprør dersom Trump ikke innfrir valgløfter, som å bygge en mur mot Mexico.

Det er særlig knyttet stor spenning til USAs “nye kurs” og til valgene i Frankrike og Tyskland. I Storbritannia er det ventet tunge byråkratiske og juridiske floker rundt Brexit. Samtidig som mange er bekymret for både EU og Storbritannias framtid. Likevel flere har spådd at det nye året vil bli langt kjedeligere enn 2016, og at det blir langt mer “bla, bla..”enn handling.

Uansett, hvis 2016 bør ha lært oss noe, bør det være at å være skråsikker og forutinntatt fort kan bli pinlig. Både Brexit, Trump og EU kan overraske oss i år.