Mange briter kjøper ikke statsministerens forklaring på hvorfor hun vil ha et nyvalg allerede i juni. Theresa May er en opportunist som ønsker å knuse Labour hevder flere. Men er opposisjonsleder, Jeremy Corbyn, mer klar for et valg enn det de konservative tror? 

May overrasket da hun tok en brå sving og brøt løftet om at hun ikke kom til å gå for noe parlamentsvalg før 2020. Årsaken til at statsministeren hadde “a sudden change of heart” var Brexit og en opposisjon hun mener motarbeider regjeringens planer på et slikt nivå at det kan bli direkte skadelig for forhandlingene med EU og dermed setter Storbritannias framtid på spill.

Lukter BS 

Noen sier de lukter bullshit. Theresa May har, til tross for hinder, vunnet hver eneste kamp og utløst artikkel 50 før tidsfristen, hun har allerede en majoritet i parlamentet, om enn liten, så hvorfor skulle hun nå klage? Et opposisjonsparti med store problemer internt, med en kontroversiell leder som gang på gang har blitt kritisert for manglende lederegenskaper og statsminister-potensial, kombinert med strålende meningsmålinger for de konservative er årsaken hevder flere.

Corbyn og anti-establishment 

I motsetning til Theresa May har Jeremy Corbyn ønsket seg et tidlig parlamentsvalg lenge. Store deler av grasrota hevder folk er lei establisamentet og at Corbyn representerer noe annerledes. Slik man har sett med Brexit og Trump, er folk klar for noe nye nytt og meningsmålinger kan overraske, sier håpefulle Corbynistas.

Friskt i minne har vi parlamentsvalget i 2015 som overrasket stort da meningsmålingene gang på gang viste dødt løp, mens de konservative vant overlegent. Theresa May må altså være klar over risikoen.

Desperate remainers 

Dagen etter Brexit var et faktum var det kjærlighetssorg og dommedagsstemning i London. Dersom konservative remainere bytter parti i tro om at opposisjonen vil kjøre en mykere linje, kjøpe seg medlemskap i det Europeiske fellesmarkedet og godta en viss flyt av EU-borgere mellom grensene, kan Labour og Liberal demokratene få en boost. Likevel er Labours leder trolig en vanskelig kamel å svelge for konservative remainers.

Corbyn har vist en unik evne til å samle grasrota med et så stort engasjement at kritikere har betegnet det som sektlignende tilstander. Egne parlamentsmedlemmer har han hatt langt mindre samlende effekt på. Få ser for seg at Labour kan gå seirende ut av valget i juni og enkelte har beskrevet nyvalget som et kupp, hvor May vil gå ut med en stor majoritet, og nærmest frie tøyler til å gjøre hva hun vil i Brexit prosessen. For hardbarkede remainers kan det skrekkscenarioet få dem til å både skifte parti og til å stemme på noen de egentlig ikke liker.