Mandag begynner andre runde i de formelle Brexit-forhandlingene. Foreløpig er det 1 – 0 til EU. Storbritannia får nemlig ikke diskutere fremtidige handelsavtaler før skilsmisseoppgjøret er på bordet. Slaget står mellom to menn, Storbritannias Brexit-minister, David Davis, og EUs sjefsforhandler, Michel Barnier.
Det er bare to år i mellom Davis (68) og Barnier (66), men et helt hav mellom hva de ønsker seg. Begge må stålsette seg for forhandlingene vil bli beinharde.
David Davis var en hardbarket “leave-campaigner” som kjempet for å forlate EU og ønsker og tror på en bedre fremtid for Storbritannia utenfor unionen.
Michel Barnier har vært i flere minister-poster, blant annet utenriks, landbruk og miljø. Diplomater har sagt om franskmannen, Barnier, at han er “langt fra Storbritannias sjelevenn” og fiendtlig til den “Anglo-Saxiske” frie markeds modellen.
Den farligste mannen i Europa
Michel Barnier beskrives, av de som har vært i samme rom som han, som en svært sjarmerende mann. Tydelig og litt streng, men på en vennlig måte. I tillegg har han peiling på det meste, uansett hva man snakker om har han vært der eller ledet det.
EU-skeptiske britiske tabloider kaller han “den farligste mannen i Europa”, noe Barnier vist nok bare ler av. Men forholdet til City (finansområdet i London) skal være iskaldt! I rollen som Internasjonal Markeds kommissær, føk Barnier i tottene på daværende finansminister, George Osborne, mer enn en gang. Osborne forsøkte å forsvare finansnæringen mot en “snøstorm” av EU-reguleringer introdusert av Barnier. Fremtiden til City vil være en stor bekymring når tilgangen til det Europeiske fellesmarkedet blir diskutert.
Klokken tikker
Sannsynligvis vil selve pengesummen Storbritannia må betale når de forlater EU være et tema på mandag. EU er selvsagt interessert i at Storbritannia betaler mest mulig, mens Davis håper på å slippe billigst mulig unna. Nylig ba utenriksminister Boris Johnson, EU om å “gå å plystre” hvis de ville ha mer penger. Meningen var at UK kom til å stå på sitt og at EU bare kan glemme å presse dem til å betale mer enn det britene føler de skylder. Til det svarte Barnier at han ikke hørte noe plystring, bare en klokke som tikket.
Tiden er knapp. Valgkampen i Storbritannia utsatte forhandlingene og det er ingen tvil at om at EU er mer klar til å forhandle enn et lite forberedt og forvirret UK som ennå forsøker å samle seg etter nok et sjokkvalg og stor splittelse i parlamentet.