Brexit datoen nærmer seg med stormskritt. I dag er det nøyaktig et år til Storbritannia skal være offisielt ute av EU. Men britene er ikke helt “fri og frank” med en gang. Først kommer overgangsfasen som varer til slutten av 2020. Fasen, som skal hjelpe britisk og europeisk business med å omstille seg, kommer med forpliktelser.

– Jeg liker absolutt ikke overgangs-avtalen, men jeg kan leve med den. Det er beskjeden fra mange såkalte “Brexiters”. Mange ser på den som et nødvendig onde eller et kompromiss, og så lenge den ikke varer mer enn 21 måneder, er de fleste pro-Brexit supportere villig til å godta den. Men ordene er harde. “Storbritannia blir en vasallstat i overgangsfasen”, de må godta EUs regler og følge EUs lover uten å ha et ord med i laget. Britene må også fortsette å betale inn til EU budsjettet. Likevel,  britene skal få lov til å forhandle fram og signere nye handelsavtaler med andre land, men de kan ikke tre i kraft før etter 2020.

3 ulike scenarier 

Det kan se ut som at britene ønsker seg norsk tilgang til EUs indre marked, men med Canadas forpliktelser. Det vil si, mer tilgang og privilegier, men mindre forpliktelser. En deal mange nekter å tro at EU noensinne vil gå med på.

Brussel synes å se for seg tre mulige strategier eller resultater av Brexit. Den første er EUs drømmescenario, folkeavstemningen reverseres og Brexit blir avblåst. Dette snakker Brussel lite om, nettopp fordi det vil virke som om EU da forsøker å påvirke et demokratis suverenitet. Men de utelukker det ikke. De har alltid holdt døren åpen for at britene kan komme til å ombestemme seg. Sannsynlig er det likevel ikke.

Scenario nr. 2 er at Storbritannia fortsetter å ha et nært økonomisk forhold til EU gjennom tollunionen og/eller det europeiske fellesmarkedet, gjennom en såkalt skreddersydd avtale. Men Theresa May har utelukket fortsatt medlemskap i tollunionen og i det europeiske fellesmarkedet. Opposisjonen og pro-EU politikere i hennes eget parti er mer åpen.

Det tredje alternativet er en frihandelsavtale hvor EU behandler Storbritannia som et hvilket som helst annet tredje land.

Hodepinen 

Det største hodebryet skaper grensesituasjonen mellom det britiske, Nord-Irland og EU-landet, Irland. Begge parter er enig om å unngå en hard grense her, men hvordan det skal oppnås er en helt annen sak. Hodepinen er så sterk her at mange mener den kan blokkere hele Brexit. I rammeavtalen eller skilsmisseoppgjøret, mellom Storbritannia og EU, har EU presset gjennom en “plan C”, altså at Nord-Irland vil forbli i tollunion med EU og deler av fellesmarkedet, dersom man ikke har løst problemet på en annen måte.

MEN, for det er et stort “men”. Ingenting er avtalt før alt er avtalt. Det betyr altså at alt det er blitt enighet om så langt kan strykes, dersom partene går fra forhandlingsbordet uten en avtale. Og som Theresa May har sagt, mer enn en gang, “ingen avtale er bedre enn en dårlig avtale”.

The Mansion House Speech og Salisbury 

Theresa May sa tydelig ifra til både pro-EU og pro-Brexit-siden i parlamentet (under The Mansion House Speech), “ingen vil få det akkurat som de vil, Brexit vil være et kompromiss”. Noen ser på dette som et vendepunkt, dagen hvor May, til tross for å være i en svekket og utsatt posisjon, satte ned foten til alle i underhuset.

Et annet aspekt ved Brexit som har blitt diskutert langt mindre enn handel, er sikkerhet. EU-landene samarbeider tett om sikkerhet og her er Storbritannia med sin etterretningstjeneste ledende. Angrepet med nervegift i Salisbury satte en støkk i flere EU-land. Mange viste solidaritet med Storbritannia, ikke bare fordi de ville vise støtte, men også fordi de anser trusselen mot egen nasjonal sikkerhet som større. Britene forventet ikke mer enn en sterk støtteerklæring fra EU, i hvert fall ikke med det første. Det at så mange land utviste russiske diplomater kan være et signal om Storbritannias sterke posisjon på det sikkerhetspolitiske kartet, og at Brexit ikke har isolert og svekket Storbritannias posisjon i Europa like mye som mange skeptikere har trodd.

Alt kan skje 

Alt kan skje, Theresa May kan bli sparket, vi kan få et nytt nyvalg, en ny regjering og en ny Brexit-strategi, parlamentet kan blokkere Brexit-prosessen og folkeopinionen kan svinge. Å spå i fremtiden er vanskelig. Det eneste som er sikkert er at Brexit vil være ordet på alle britiske politikeres lepper helt fram til neste 29 mars.