Til helgen møter statsminister Boris Johnson president Donald Trump under G7 møtet i Biarritz i Frankrike. Møtet beskrives litt som å dra på fest til ekskjæresten hvor også din nye “fling” er. Det kan bli både anspent og ubehagelig, særlig når både du og flørten din er kontroversiell, og ikke minst, når du har vært nokså stor i munnen og ufin i omtalen om flere av selskapsgjestene.
Johnson har veldig lyst på en god frihandelsavtale med USA, det vet alle. Etter at britene trigget artikkel 50 (prosessen med å forlate EU), har forholdet til USA blitt beskrevet som nærmest livsviktig. Boris Johnson har gått fra å fornærme presidenten (før han ble valgt i 2016) til å lovprise han for hans gode forhandlingsevner.
Trump har tidligere sagt at britene ville stille først i køen om en ny handelsavtale med USA. Presidenten er tross alt stor fan av Brexit. Han liker dårlig EU og mener EU har behandlet USA urettferdig. Av flere i Europa blir Trump sett på som en mann som ønsker å splitte Europa, her spiller selvsagt Brexit inn som et godt verktøy.
Presser hardt tilbake
Tonen er tilspisset mellom EU og Storbritannia etter at Johnson sendte et brev til EU’s Donald Tusk, hvor han beskyldte utmeldelsesavtalen for å være udemokratisk. EU presser hardt tilbake og sier det er uaktuelt å fjerne deler av avtalen. Johnson forsøker å få det til å se ut som EU er den vanskelige part og den som er skyld i at det går mot et no-deal scenario den 31 oktober. EU er selvsagt ikke interessert i å bli sett på som lite fleksibel, derfor har de ikke lukket døren for videre samtaler, men de vil ikke rikke en tomme når det gjelder avtalens kontroversielle “sikkerhetsnett” som omhandler den Irske grensen.
Selv om EU-lederne høflig gratulerte den nye statsministeren, er det ingen hemmelighet at Theresa May var å foretrekke av EU framfor Boris Johnson. Johnson har tross alt sammenlignet EU med Hitlers tredje rike.
Britain Trump
– They call him Britain Trump, sa Donald Trump da det ble klart at Boris Johnson ble Storbritannias nye statsminister. Trump var nok langt mer fornøyd med de konservative medlemmenes valg enn mange i EU. Johnson har tross alt, flere ganger, blitt sammenlignet med Trump. Det er ikke bare snakk om det karakteristiske håret, men at begge er frittalende, kontroversielle og blir ansett som splittende og populistiske figurer. Stort sett alle har en mening om Trump og Johnson, og den meningen er ofte sterk. Men som Trump sa, “de liker meg i UK” og antydet langt på vei at det var nettopp derfor de konservative medlemmene valgte “sin egen Trump”.
En ny tone
Boris Johnson har gang på gang understreket hvor viktig det er at EU faktisk tror på trusselen om et no-deal scenario for å i det hele tatt ha mulighet til å gjenåpne forhandlinger. Forgjengeren, Theresa May, ble titt og ofte beskyldt for å være en for svak forhandler.
– Det var ingen i EU som trodde at May var villig til å forlate EU uten en avtale uansett, sier kritikerne. Tonen er derfor helt annerledes fra Boris Johnson, og strategien hans beskrives som et risikospill på skyhøyt nivå.
I et brevet til Donald Tusk sier Johnson at britene ønsker egne standarder, han tar altså et langt skritt fra forgjengeren. May sa hele tiden at hun ville ha samme og minst like gode standarder for forbrukere, miljø, arbeidstakere osv. Det at Johnson markerer seg på denne måten har fått kritikerne til å stille spørsmålstegn ved om Johnson vil gå for deregulering og helt andre standarder for bl.a. matsikkerhet. Frykten for klorinvasket kylling (slik de gjør det i USA) har vært en av sakene som har vært slått opp stort i Storbritannia som et skrekkeksempel.
Johnson gir ingen konkrete eksempler, han sier heller ikke noe om han vil nærme seg amerikanske standarder, men det er uansett ingen tvil om at Boris Johnson vil skru på sjarmen ovenfor Trump. Det er også mulig at Trump blir sjarmert, det er jo tross alt karismaen som har fått Johnson inn døra i nr.10 mener mange. Uansett, kjemien mellom de to blir trolig bedre enn den mellom May og Trump, som i både takt og tone var som natt og dag.
En “fest” for fem + to
Samtalene blir nok høflige og siviliserte, men det er ingen tvil om at Trump og Johnson som sterke kritikere av EU kan bli litt som selskapets outsidere, kanskje vil de to snakke ekstra mye sammen.
Følelsen av at Johnson ønsker sterkere bånd med USA enn EU er sterk hos mange. I går sa statsministeren at han ikke så noe poeng i at britiske delegater deltok på mange av møtene i EU fram til oktober, at de heller kunne gjøre mer nytte i planleggingen fram mot slutten av oktober. Det har jo selvsagt noe for seg.
Nr.10 Downing Street har uansett sagt at Johnson ikke kommer til å snakke så mye om Brexit, men at det vil være mer snakk om sikkerhetssamarbeid, handel og klima blant annet.
Før G7 møtet drar Johnson innom Tyskland. Tyskerne har langt på vei gitt uttrykk for at de nå tror det går mot no-deal, men appetitten for å åpne forhandlingene er nærmest ikke eksisterende. I dag tar Tysklands Angela Merkel i mot Boris Johnson i Berlin, hun mener britene nå må velge hvilken vei de vil gå. Med Johnson som statsminister tror mange den veien går “fra” Europa og “mot” USA.
Takk for fin oppdatering rundt utviklingen av Brexit. Hadde i grunn trodd Merkel og tyskland nå var mer villig til å åpne forhandlingene med UK for å unngå et “no-deal” senario for slik jeg har forstått det så vil det også gå hardt utover tysk økonomi og næringsliv.
LikeLike
Takk for kommentar! Det har du helt rett i. Merkel er også langt mer positiv til videre samtaler enn andre i EU. Irland og Frankrike er jo ikke spesielt optimistisk. Men mange med Boris Johnson tror at når det nærmer seg Brexit-dato vil de også endre posisjon, men at de holder igjen til siste liten. Verken Johnson eller EU vil ha en no-deal, men tysk næringsliv har levd så lenge med skrekken at den tyske handelsstanden ser ut til å mene at det er bedre med “usikkerhet som ender, enn usikkerhet inn i evigheten”. Men tysk næringsliv krysser nok alt de har for at en avtale blir signert.
LikeLike