Arrogant, karriere-psykopat, nådeløs. Statsministerens nærmeste rådgiver blir ofte beskrevet som alt annet enn empatisk og vennlig. Dominic Cummings er en politisk rådgiver, men er langt mer omstridt og får langt mer oppmerksomhet enn rådgivere flest.
– Jeg kan ikke gi dere noen deadline nå. Jeg har fått forbud mot å annonsere flere mål. Sa statsminister Boris Johnson da han fikk spørsmål om regjeringens “teste og spore” strategi for å hindre en ny bølge av koronaviruset. Et svar som vekket oppsikt. Mange lurer på hvem det er som har forbydd Storbritannias mektigste mann fra å svare på slike spørsmål.
På Twitter ble umiddelbart Dominic Cummings trukket fram, mannen som Johnson har forsvart og nektet å kvitte seg med, selv etter at minst 40 av hans egne konservative parlamentsmedlemmer har krevd det.
Britisk presse, opposisjonen og flere på benkene i det konservative partiet har rast etter at Cummings ikke holdt seg hjemme i april. Han reiste med kone og sønn til Nordøst-England for å forsikre seg om at sønnen ble passet på av familie i tilfelle han også skulle bli så korona-syk som hans kone på daværende tidspunkt var. Dette fikk pressen til å endre regjeringens slagord fra “Stay Home” til “Stay Elite” og hevde at er du en del av eliten kan du gjøre som du vil.
Johnsons høyre hånd
Av statsministeren får han riktignok spesialbehandling. Johnson ga sin mann en helt ekstraordinær mulighet til å forklare seg i rosehagen til Downing Street. Rådgivere skal egentlig være litt “usynlig” og i hvert fall ikke ta del i kontroverser, men reglene ser ut til å være annerledes for Cummings. Mannen som får skylden eller æren, alt ettersom hvordan man ser det, for å ha vunnet folkeavstemningen om Brexit. Ikke bare det, en viktig strateg som hjalp Boris Johnson vinne valget i desember med sin “Folkets regjering” og “folket mot parlamentet” eller “mot eliten” retorikk.
Nå beskyldes han for å være en del av den eliten han forakter.
Anonym makt
“En kilde i Downing Street sier…” har for mange blitt synonymt med “Dominic Cummings sier”. Mange liker dårlig at en mann som ikke er valgt av folket har så mye makt.
Cummings søker ikke å være i rampelyset, han blir ofte fotografert i meget uformelle klær og har blitt beskyldt for å kle seg “sjuskete” med vilje, særlig i møte med maktpersoner, en måte å vise forakt på.
Men i Downing Streets rosehage stilte Cummings i hvit skjorte, riktignok uten slips, for å svare på spørsmål fra pressen. Angret han? Nei, og det kom heller ingen unnskyldning.
Sinne og frustrasjon
Mange er sint på Cummings, noen fikk ikke sagt farvel på dødsleiet til sine kjære fordi de måtte overholde reglene. Andre ble hjemme, syk med Covid-19 og uten hjelp til barnepass.
Men å se Cummings i sin “beste skjorte” med notater på bordet, stamme og stotre, åpenbart ukomfortabel i møte med pressen, kan ha overrasket en del.
Å se mannen som av flere blir kalt “den egentlige statsministeren” plaget forsøke å forlate sitt eget hjem, av og til med sin 4 år gamle sønn på armen, gjør at ryktet som nådeløs og hard sprekker litt. Plutselig blir det fotografene og pressen, som absolutt ikke overholder regelen om 2 meter avstand, som fremstår som nådeløs og hard.
Cummings er mektig, det er det ingen tvil om, og han skal og må holdes til ansvar. Men å bli skreket til av folk i nabolaget er ikke å bli holdt ansvarlig. Å måtte få hjelp av politiet for å kunne forlate hjemmet sitt bør heller ikke være nødvendig. Å få psykologiske diagnoser stilt på Twitter er ikke det samme som å bli kritisert”.
“People should make up own mind”
Politiet har konkludert med at Dominic Cummings ikke brøt loven ved å kjøre fra London til Durham, men at han kan ha begått et mindre brudd ved å kjøre til Bernard Castle.
Boris Johnson sier det er opp til folk å bedømme selv hvorvidt det Cummings gjorde var galt. I følge en meningsmåling fra YouGov mener 71% at han brøt reglene. Det mange spør seg om nå, er om britene gidder å følge reglene hvis de føler at de som lager reglene selv, bryter dem.
Det er ingen tvil om at britene gjerne skulle vært skandaler foruten og fokusert all energi på å håndtere koronakrisen.
Uansett om Cummings blir værende eller til slutt må gå, har “skandalen” skadet statsministeren og hans “People’s Government” og i manges øyne underminert regjeringens korona-respons. Om det er Cummings, regjeringens eller pressens feil får være opp til alle og enhver og bedømme selv.