Du trodde kanskje skilsmissen med EU var over. Britene forlot tross alt EU i januar og signerte skilsmisseavtalen med EU samme måned. Du husker den avtalen? Avtalen som Boris Johnson brukte valgkampen på å beskrive som “a great deal” og “spiseklar”. En myyyeee bedre avtale enn den Theresa May hadde klart å forhandle fram. Men ingenting er perfekt som vi vet, og det har også Boris Johnson mer enn erkjent når han nå ser ut til å være villig til å bryte internasjonal lov.

Mens forhandlinger om en handelsavtale pågår popper utmeldelsesavtalen opp igjen.

Utmeldelsesavtalen eller skillsmisseavtalen var selve rammeverket for at man i det hele tatt skulle kunne snakke om en framtidig handelsavtale, derfor måtte den framforhandles først. I Theresa Mays utskjelte versjon ville hele Storbritannia forbli i en tollunion med EU inntil man ble enig om en ny handelsavtale. Avtalen ville sånn sett fungere som et slags sikkerhetsnett for å forhindre returen av en hard grense mellom Nord-Irland og EU-landet Irland.

Akkurat denne biten fjernet Johnson og erstattet med en løsning hvor man heller fikk en tollgrense innad, mellom Nord-Irland og resten av Storbritannia. Det ble for mye for det nordirske unionist partiet DUP som ikke kunne gi avtalen sin støtte. Nå ser det ut til at Johnson selv har blitt enig med DUP og går imot sin egen avtale.

Det har fått Labour til å beskylde Johnson for å enten være inkompetent, ikke forstå sin egen avtale, eller å ha bevisst signert og argumentert for en avtale han visste ikke var “god nok”.

Vil ha ny lov som overstyrer deler av utmeldelsesavtalen

“Vi kan ikke tolerere en situasjon hvor EU tror de har makt til å bryte opp landet vårt”, smalt det fra Johnson da underhuset debatterte lovforslaget. I følge Johnson er den nye loven, døpt “Internal Market Bill”, en siste utvei for å beskytte Storbritannia fra trusselen om ekstreme handlinger fra EU, at unionen kan bruke skilsmisseavtalen til å “skjære ut” Nord-Irland fra resten av Storbritannia. På samme måte som utmeldelsesavtalen har blitt beskrevet som et sikkerhetsnett, beskriver Johnson nå den nye kontroversielle loven som et sikkerhetsnett og sier loven aldri vil bli tatt i bruk dersom man får til en handelsavtale med Brussel.

Johnson argumenterer også for at loven vil styrke britenes forhandlingskort. Det til tross for at mange mener det nye lovforslaget er et “bevis” på at man ikke lenger kan stole på Storbritannia, et hardt slag mot britenes stolthet og sverting av landets rykte. Hvem vil nå gidde å gjøre avtaler med britene, hva er vitsen? Det er likevel verdt å merke seg at selv om Brussel har reagert med sinne så har de ikke trukket seg fra de videre forhandlingene. Uformelle samtaler mellom forhandlerne skal fortsette denne uken.

Muskelfleksing og politiske granater som kastes over kanalen, slik har retorikken til Johnson og hans regjering blitt beskrevet. Men kan det lønne seg å spille tøft i møte med Brussel? Det har jo faktisk fungert før. Johnson fikk tross alt gjenåpnet utmeldelsesavtalen (som aldri skulle gjenåpnes). Kan dette være et spill for å få EU til å nærme seg britenes posisjon, vil en handelsavtale være klar allerede til vinteren?

Britenes rykte satt på spill

Alle de fem tidligere statsministrene, som fortsatt er i live, har uttrykt bekymring for Johnsons lovforslag.

Loven vil overstyre utmeldelsesavtalen, eller mer spesifikt, den delen av avtalen som gjelder Nord-Irland. Det dreier seg om varehandel og subsidier til bedrifter i Nord-Irland dersom britene ikke blir enig med EU om en handelsavtale.

Regjeringens Nord-Irland minister, Brandon Lewis, innrømmet fort at den nye loven vil bryte internasjonal lov, men bare på en veldig spesifikk og begrenset måte, sier han.
Dette fordi regjeringen vil la ministrene selv bestemme hva som utgjør statsstøtte i Nord-Irland, og selv bestemme hvilke varer som kommer til Nord-Irland fra Storbritannia, som skal være underlagt tollkontroll.

Ingen avtale er bedre enn en dårlig avtale var Theresa May sitt mantra da hun var i tøffe forhandlinger med Brussel. I underhuset advarte hun Johnson om at tilliten til Storbritannia vil svekkes dersom man bryter internasjonal lov og dermed sette framtidige handelsavtaler med andre land på spill. Med andre ord at britene ender opp med veldig få avtaler.

Men Johnson befinner seg, nok en gang, på kanten av stupet som leder mot “ingen avtale”, han har vært der før og har truet med at han vil hoppe først dersom partene ikke blir enige innen 15 oktober. Dermed har Johnson selv satt en deadline tidligere enn EU som foreslo slutten av oktober. Å svare “hardt” med enda “hardere” ser ut til å være Johnsons strategi.

Da åttende runde med forhandlinger ble avsluttet sa EUs sjefsforhandler, Michel Barnier, “trust and confidence are, and will be, key” igjen og igjen til reportere.

Men tillit går begge veier og den skranter mellom partene. Det ser ikke ut som at Johnson har tiltro til at EU forhandler i “god tro”, og at de vil kunne bruke Nord-Irland protokollen til å legge urimelig press på britene.

Tillit eller ei, forhandlingene er og blir fastlåst enn så lenge.