Tonje Iversen

«Den britiske regjeringen hater engelske folk» står det tagget over busslomma på mitt nærmest busstopp. 

Dette er sørvest London, sone 5, og i et overveiende hvitt britisk område. 

Patriotisme er mest synlig her under fotball EM og VM, men i det siste har det engelske St George flagget blitt langt mer synlig utenfor sportsarrangement.  

London er en multikulturell by, flagg i vinduer er ofte et forsøk på å vise solidaritet med ukrainere og palestinere. Noen ganger for å signalisere hvor de som bor der kommer fra. 

I sentral London, på bygninger og i flaggstenger, er det det britiske Union Jack flagget som dominerer, det er langt mer brukt enn det engelske. 

Men i sommer begynte folk å klatre opp i stolper for å henge opp det engelske St. George korset, noen malte det på vegger i bysenteret sitt, andre på veien. 

Folk begynte å snakke om å være stolt av flagget sitt, et flagg som også har blitt assosiert med rasisme.  

Flagget som representer stolthet for noen, representer fordommer for andre.

Patrioter 

For noen uker siden dro jeg inn til sentral London for å dekke demonstrasjonen «Unite the Kingdom» i regi av den kjente og kontroversielle aktivisten på ytre høyre, som kaller seg Tommy Robinson. 

Jeg skjønte det kom til å bli stort med en gang jeg gikk inn på t-banen, allerede var det mange med det engelske flagget under armen og da vi nærmet oss Blackfriars fikk vi beskjed om at stasjonen var stengt på grunn av trengsel. Det ble en gåtur fra Temple og over broen til Stamford Street som var møtepunktet, der var det så fullt at folk måtte gå i kø. Ved Stamford street var det bom fast. 

Demonstranter på vei mot Stamford Street.

Jeg ble sittende på en benk ved siden av en pensjonist som fortalte meg at briter ble behandlet som annenrangs borgere. «Vi har den verste pensjonen i Europa», sier han oppgitt. Han forteller at han verken anser seg selv som rasist eller vil plassere seg på ytre høyre, men at regjeringen er mer opptatt av å ivareta asylsøkere enn de som er født her og har jobbet her hele livet. 

En kvinne gir meg en brosjyre hvor det står «Battle for Britain», hun sier det er på tide og gjøre «Britain Great again». En viktig del av det er kristendommen, mener hun. 

Det er ikke bare engelske, britiske og skotske flagg her, men flere med MAGA og Trump capser. For mange handler det om at ting var bedre før, eller heller, verre nå. 

Det er kors, korsfarer kostymer og bilder av Charlie Kirk. Det er de som er «anti-woke», det er de som mener klimakrisen er en svindel, det er de som mener Islam ikke er forenlig med vestlige verdier og det er de som ikke kan fordra den sittende regjeringen. 

Navnet «Unite the Kingdom» er bredt og tiltrekker seg mange forskjellige folk, men det alle ser ut til å ha til felles er at de vil kalle seg patrioter, at de er kritisk til innvandring og mener at ting har blitt verre. 

Flere roper i kor «Starmer is a wanker». En mann løfter en dukke med bilde av Starmers ansikt høyt i været til begeistring for andre demonstranter. Arrangørene har også ordnet med dopapir med bilde av statsministeren på. 

Bekymret

En mann med det britiske flagget under armen forteller meg at han er bekymret over antallet enslige menn som kommer over den engelske kanal. Han er spesielt bekymret for barn og kvinner. 

«Det er ikke riktig», sier han. 

Han er ikke alene, i sommer dukket det opp demonstranter utenfor flere asylhotell. Det hele startet i Epping i Essex etter at en asylsøker, som bodde på hotell der, ble siktet og seinere dømt for å ha seksuelt trakassert en 14-åring og en kvinne. 

Med stadig flere mennesker i små båter over den engelske kanalen og stadig mer oppmerksomhet viet til asylshotell og kostnader ved å huse asylsøkere, spredte demonstrasjonene seg som ild i tørt gress. Det var sommerens store sak. 

Fra Unite the Kingdom demonstrasjonen i London i september.

Menneskerettigheter 

Det som før ble ansett som ekstremt, som å ta Storbritannia ut av den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen, blir nå sett på som en seriøs mulighet og løsning på ulovlig innvandring. 

En fersk meningsmåling fra YouGov viser at Nigel Farages høyrepopulistiske parti Reform UK ville vunnet dersom det var valg i dag. Det såkalte topartisystemet, hvor det alltid har stått mellom de konservative og Labour, ville i så fall være historie. 

Farage annonserte nylig at han ikke bare vil utslette ulovlig innvandring, men også ta fra lovlige innvandrere som bor, jobber og skatter i Storbritannia, retten til nettopp det. De må tjene langt mer og søke visum for å få opphold til tross for at de allerede har status som lovlig bosatt. 

Nigel Farage har lenge blitt ansett som en seriøs trussel blant toryene, og flere konservative politikere har hoppet over til Reform UK og erklært sitt gamle parti død. 

Farge beskrives ofte som Brexits far, men det var likevel de konservative som tok Storbritannia ut av EU. Men selv uten fri flyt og åpne grenser har innvandringen til Storbritannia økt. Ikke fra EU, færre europeere kommer enn før og mange har flyttet hjem, men fra andre kontinent, særlig Afrika og Asia. Storbritannia mangler nemlig arbeidskraft, spesielt i helsetjenesten. 

En sliten by 

London er en gammel og sliten by. Det mange tidligere generasjoner tok for gitt, som å eie sin egen bolig og starte familie, er ikke en mulighet for mange her. I byen hvor «alle vil bo» er det skyhøye priser for utslitte rom og gamle leiligheter som folk i Norge ville skammet seg over å engang tenke på å leie ut. 

Prislappen på en barnehageplass er tilsvarende en full årslønn. Dermed fører det ofte til at en av foreldrene må gå hjemme med den ekstra prislappen det koster karrieren og en framtidig pensjon. 

Mange eldre vil at de yngre skal gå i deres fotspor, men yngre generasjoner gjør ikke det. Skylden legges ofte på nettopp innvandrere, de som kommer inn og legger press på et allerede utslitt boligmarkedet og sosiale tjenester. 

Brexit skulle fikse mye, men det ble ikke slik mange hadde trodd. 55 % av britene sier nå at det var galt av Storbritannia å forlate EU, mens bare 11 % ser på Brexit som mer suksess enn fiasko, i følge en måling fra YouGov. 

Selv Nigel Farage har erklært at Brexit har feilet, men han skylder på inkompetente politikere og ikke selve utmeldingen av EU. 

Hans lovnad om å deportere lovlige innvandrere har blitt beskrevet som rasistisk og umoralsk av Keir Starmer og Labour. Statsministeren har erklært at det pågår en kamp om landets sjel. 

«Å ta tilbake landet sitt»

«Vi vil ha landet vårt tilbake» står det på plakater og flagg i demonstrasjonene for et forent kongedømme. 

Nigel Farge har selv distansert seg fra EDLs tidligere leder, Tommy Robinson. Men det har ikke verdens rikeste mann, Elon Musk.

Musk talte via videolink til demonstrantene og sa at «massiv ukontrollert migrasjon» bidro til «ødeleggelsen av Storbritannia». Han sa også at «volden kommer» og at «enten må man slå tilbake, eller så må man dø». 

Politiet anslo at opp mot 150 000 deltok i demonstrasjonen, mens arrangøren hevder langt flere deltok. Uansett, Tommy Robinson eller Stephen Yaxley-Lennon som han egentlig heter, har aldri før klart å tiltrekke seg så mange folk. 

Motdemonstrasjonen arrangert av Stand Up To Racism var liten til sammenligning, med rundt 5000 demonstranter. 

Downing Street dekorert med engelske flagg i forbindelse med kvinnenes EM i fotball i juli.

Polarisering 

Temperaturen er høy. På t-banen på vei hjem fra demonstrasjonen, begynner tre menn å slåss med en yngre mann. Jeg får ikke med meg alt i kaoset, men han blir dyttet av på en stasjon og roper i det dørene lukkes «rasister er ikke velkommen her». 

To kvinner peker på flagget til de tre mennene og sier «det er vel ingenting rasistisk med flagget». 

Etter demonstrasjonen sa statsminister Keir Starmer, «Storbritannia vil ikke overgi flagget sitt til de som ønsker å bruke det som et symbol på vold, frykt og splittelse. 

Statsministeren sa at flagget representerte «vårt mangfoldige land» og at han ikke ville at folk skulle føle seg skremt eller truet på grunn av bakgrunn eller hudfarge. 

Mange mener Starmer burde gå hardere ut. At Labour må vise klart hvem de er og ta tydeligere avstand fra krefter på ytre høyre for å vise velgerne hvor de står. 

Andre mener Starmer og regjeringen ikke representerer dem, at de har blitt tilsidesatt, oversett og misforstått. 

Brexit splittet Storbritannia, men nå når den debatten er over har en ny debatt dukket opp. Ordene er enda hardere og ytterpunktene mer ekstreme. De som roper høyest, høres best, og de som er mest ekstreme, vinner kampen om den mest verdifulle ressursen vi har: oppmerksomhet. 

Demonstrasjonen Unite the Kingdom ser i hvert fall ikke ut til å ha forent en multikulturelt land hvor alle vill høre hjemme.